Artikkel
Innledning
Abort er forbundet med viktige og vanskelige etiske utfordringer, og både medisinskfaglige, etiske og juridiske aspekter må behandles grundig. Samfunnet har gitt legene ansvaret for å utføre abortinngrep. Dette stiller spesielle krav til undervisningen, som skal forberede kommende leger på en klinisk hverdag. Alle de fire medisinske fakultetene tilbyr forelesninger om de medisinskfaglige og juridiske sidene ved abort. De har også forelesninger om etiske aspekter ved abort, som ved Universitetet i Bergen kommer i første studieår og ved de øvrige universitetene i gynekologi-obstetrikk-terminen.
Det finnes noen publiserte studier om medisinstudenters holdninger til selvbestemt abort. Disse er hovedsakelig fra land der abortlovgivning og abortpraksis ofte er svært forskjellig fra de norske (2) – (6) . En irsk-norsk studie fra 2009 inkluderte 59 medisinstudenter ved Universitetet i Oslo som hadde fullført undervisningen i gynekologi (7) . 86 % var tilhengere av selvbestemt abort og 75 % hadde sett en abort under studiet. Studentene mente at temaet abort var godt nok dekket i undervisningen.
I denne studien ble holdningene til selvbestemt abort blant medisinstudenter ved de fire medisinske fakultetene i Norge undersøkt. For å se om holdningen er forskjellig i starten og i slutten av studiet ble studenter tidlig i studiet sammenliknet med studenter som hadde gjennomført undervisningen i gynekologi. I tillegg ble studentenes tilfredshet med forskjellige sider av undervisningen kartlagt.
Materiale og metode
Materiale og metode
Studien bygger på en spørreskjemaundersøkelse blant medisinstudenter på henholdsvis første og fjerde/femte år av studiet i perioden våren 2009 til våren 2010. Fjerdeårs-/femteårsstudentene hadde gjennomført undervisningen i obstetrikk og gynekologi, der hoveddelen av undervisningen om abort inngår. Spørreskjemaet besto av tre deler. I den første ble det innhentet demografiske data. Del 2 inneholdt fem spørsmål om studentenes holdninger til selvbestemt abort og reservasjonsrett. Den tredje delen besto av seks spørsmål om undervisningen om abort: Hvorvidt studentene hadde sett et abortinngrep, om de eventuelt ønsket å se et slikt inngrep, og om de syntes de medisinskfaglige, juridiske og etiske aspektene ved temaet abort var godt nok dekket i undervisningen. Studentene skulle også gi svar på om holdningen til selvbestemt abort hadde endret seg i løpet av studiet og om de mente at undervisningen hadde bidratt til en eventuell holdningsendring. De to første delene skulle besvares av alle studentene. Den siste delen skulle bare besvares av fjerdeårs-/femteårsstudentene.
Spørreundersøkelsen var godkjent av personvernombudet for forskning. Studentene fikk utdelt et informasjonsskriv sammen med skjemaet. Ved alle fakultetene ble undersøkelsen distribuert og besvart i en pause mellom to forelesninger. Bare de studentene som var på forelesning da spørreskjemaet ble distribuert, fikk mulighet til å være med i undersøkelsen. Deltakelse var frivillig, og besvarelsene var anonyme.
Statistikk
Statistikk
Statistiske analyser ble gjort i SPSS, PASW Statistics 18. Khikvadrattest ble brukt ved sammenlikning mellom grupper og multivariat regresjonsanalyse for å undersøke samvariasjonen mellom kjønn og alder når det gjaldt holdningsendring. Grensen for signifikans er satt til en p-verdi ≤ 0,05.
Resultater
Resultater
Studiepopulasjonen
Studiepopulasjonen
Totalt var det 881 studenter på kullene der spørreundersøkelsen ble utført, men det er ukjent hvor mange som var på forelesning da skjemaet ble delt ut. 514 studenter (58,3 % av totalt antall på kullene) besvarte spørsmålene. Svarprosentene ved de ulike studiestedene fremgår av tabell 1.
Tabell 1
Antall deltakere og svarprosent i spørreundersøkelsen om holdninger til selvbestemt abort ved de ulike studiesteder
1. år
4./5. år
Antall
(%)
Antall
(%)
Universitetet i Oslo
60
(56,1)
52
(56,5)
Universitetet i Bergen
101
(58,4)
54
(66,7)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
93
(77,5)
76
(59,8)
Universitetet i Tromsø
41
(41,4)
37
(45,1)
Totalt
295
(59,1)
219
(57,3)
Holdninger til selvbestemt abort
Holdninger til selvbestemt abort
87,5 % av studentene var tilhengere av selvbestemt abort (tab 2). De som hadde gjennomført undervisningen i gynekologi og obstetrikk og var i siste del av studiet, var mer liberale enn førsteårsstudentene. Førsteårsstudentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet var mer liberale enn studentene ved de øvrige universitetene. Flere kvinner enn menn var tilhengere av selvbestemt abort (tab 3), mens alderen ikke hadde betydning. 76,5 % svarte at de ikke hadde endret holdning til selvbestemt abort i løpet av studietiden, 12,9 % oppga å ha blitt mer liberale og10,6 % oppga å ha blitt mer restriktive (tab 4). Av dem som hadde endret holdning, oppga omtrent halvparten at undervisningen hadde bidratt til dette.
Tabell 2
Holdninger til selvbestemt abort fordelt på studieår og studiested
For selvbestemt abort
Mot selvbestemt abort
Studieår
Studiested
Antall
(%)
Antall
(%)
1.
Oslo
50
(83,3)
10
(16,7)
1.
Bergen
78
(77,2)
23
(22,8)
1.
Trondheim
87
(93,5)
6
(6,5)
1.
Tromsø
35
(85,4)
6
(14,6)
Totalt 1. år¹
250
(84,7)
45
(15,3)
4./5.
Oslo
45
(86,5)
7
(13,5)
4./5.
Bergen
50
(92,6)
4
(7,4)
4./5.
Trondheim
70
(93,3)
5
(6,7)
4./5.
Tromsø
34
(91,9)
3
(8,1)
Totalt 4./5. år2, 3
199
(91,3)
19
(8,7)
1. og 4./5.
Oslo
95
(84,8)
17
(15,2)
1. og 4./5.
Bergen
128
(82,6)
27
(17,4)
1. og 4./5.
Trondheim
157
(93,5)
11
(6,5)
1. og 4./5.
Tromsø
69
(88,5)
9
(11,5)
Både 1. og 4./5. år⁴
449
(87,5)
64
(12,5)
[i]
Tabell 3
Holdninger til selvbestemt abort blant medisinstudenter fordelt på kjønn og alder
For selvbestemt abort
Mot selvbestemt abort
Antall
(%)
Antall
(%)
Totalt
449
(87,5)
64
(12,5)
Kjønn¹
Kvinner
307
(89,8)
35
(10,2)
Menn
142
(83,0)
29
(17,0)
Alder (år)²
< 20
37
(75,5)
12
(24,5)
20 – 24
262
(86,8)
40
(13,2)
25 – 29
132
(91,7)
12
(8,3)
30 – 35
13
(100,0)
0
(0)
> 35
5
(100,0)
0
(0)
[i]
Tabell 4
Egenvurdert holdningsendring overfor selvbestemt abort i løpet av medisinstudiet
Studiested
Oslo
Bergen
Trondheim
Tromsø
Totalt
Antall
(%)
Antall
(%)
Antall
(%)
Antall
(%)
Antall
(%)
Holdningsendring¹
Ja, mer liberal
6
(11,5)
6
(11,1)
9
(12,0)
7
(19,4)
28
(12,9)
Ja, mer restriktiv
8
(15,4)
6
(11,1)
7
(9,3)
2
(5,6)
23
(10,6)
Nei
38
(73,1)
42
(77,8)
59
(78,7)
27
(75,0)
166
(76,5)
Om undervisningen har bidratt til holdningsendring
Ja
9
(64,3)
5
(50,0)
8
(50,0)
4
(44,4)
26
(53,1)
Nei
5
(35,7)
5
(50,0)
8
(50,0)
5
(55,6)
23
(46,9)
[i]
Reservasjonsretten
Reservasjonsretten
27,3 % oppga at det kunne bli aktuelt for dem å benytte seg av reservasjonsretten i forbindelse med abortinngrep (tab 5). Dette ønsket var klart mer utbredt blant dem som var motstandere av prinsippet om selvbestemt abort (87,5 %) enn blant tilhengerne (18,6 %). Det var ikke forskjeller mellom studiesteder og studieår.
Tabell 5
Ønske blant medisinstudenter om å reservere seg mot å utføre abortinngrep
Ønsker å reservere seg
Ønsker ikke å reservere seg
Antall
(%)
Antall
(%)
Totalt
139
(27,3)
371
(72,7)
Studieår¹
1. år
84
(28,7)
209
(71,3)
4./5. år
55
(25,3)
162
(74,7)
Studiested²
Oslo
37
(33,3)
74
(66,7)
Bergen
38
(24,7)
116
(75,3)
Trondheim
43
(25,7)
124
(74,3)
Tromsø
21
(26,9)
57
(73,1)
Selvbestemt abort³
For
83
(18,6)
363
(81,4)
Mot
56
(87,5)
8
(12,5)
[i]
Undervisningen om abort i studiet
Undervisningen om abort i studiet
Mellom de fire fakultetene var det store forskjeller i andelen studenter som hadde vært til stede ved et abortinngrep (tab 6). Det var flest som hadde vært til stede ved abortinngrep ved Universitetet i Oslo, mens dette gjaldt kun én av ti ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. Derimot var det på alle fakultetene et utbredt ønske om å få overvære et abortinngrep hos dem som ikke hadde fått anledning til dette. Studentene syntes gjennomgående at de faglige og juridiske aspektene ved abort var bedre dekket enn de etiske i undervisningen. Totalt mente 29 % at etiske aspekter ikke var tilstrekkelig dekket. I Bergen hadde 47 % av studentene denne oppfatningen.
Tabell 6
Klinisk erfaring og teoretisk undervisning om abort i medisinstudiet
Studiested
Oslo
Bergen
Trondheim
Tromsø
Totalt
Har vært til stede ved abort¹
Ja
45 (86,5 %)
32 (59,3 %)
9 (12,0 %)
4 (11,1 %)
90 (41,5 %)
Nei
7 (13,5 %)
22 (40,7 %)
66 (88,0 %)
32 (88,9 %)
127 (58,5 %)
Ønsker å være til stede ved abort, men har ikke vært det²
Ja
8 (100,0 %)
17 (81,0 %)
54 (83,1 %)
27 (84,4 %)
106 (84,1 %)
Nei
0 (0,0 %)
4 (19,0 %)
11 (16,9 %)
5 (15,6 %)
20 (15,9 %)
Etiske aspekter³
Synes de er godt nok dekket
37 (75,5 %)
27 (52,9 %)
62 (82,7 %)
23 (65,7 %)
149 (71,0 %)
Synes ikke de er godt nok dekket
12 (24,5 %)
24 (47,1 %)
13 (17,3 %)
12 (34,3 %)
61 (29,0 %)
Faglige aspekter⁴
Synes de er godt nok dekket
41 (82,0 %)
48 (92,3 %)
64 (85,3 %)
31 (88,6 %)
184 (86,8 %)
Synes ikke de er godt nok dekket
9 (18,0 %)
4 (7,7 %)
11 (14,7 %)
4 (11,4 %)
28 (13,2 %)
Juridiske aspekter⁵
Synes de er godt nok dekket
38 (76,0 %)
48 (92,3 %)
62 (82,7 %)
29 (82,9 %)
177 (83,5 %)
Synes ikke de er godt nok dekket
12 (24,0 %)
4 (7,7 %)
13 (17,3 %)
6 (17,1 %)
35 (16,5 %)
[i]
Diskusjon
Diskusjon
Holdninger til selvbestemt abort
Holdninger til selvbestemt abort
Det store flertallet av studentene oppgir at de er for at selvbestemt abort skal være en mulighet. Dette var et forventet resultat. Vi fant at studentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er mer liberale enn studentene ved de andre fakultetene. Det gjelder særlig førsteårsstudentene, noe som kan tyde på at de som søker seg til Trondheim, er mer liberale i utgangspunktet. Vår studie tyder på at medisinstudenter er mer positive til selvbestemt abort enn den generelle befolkningen – i en spørreundersøkelse fra 2010 fant man at 76 % av befolkningen var tilhengere av selvbestemt abort (8) . Norske medisinstudenter er gjennomgående mer liberale i spørsmålet om selvbestemt abort enn medisinstudenter i andre land (2) – (4, 9) .
Våre resultater – at fjerdeårs-/femteårsstudentene er mer liberale enn førsteårsstudentene – samsvarer med resultatene fra flere utenlandske studier (5, 6, 9) . At man er eldre og har erfaring med svangerskap selv, kunne tenkes å spille en rolle, men i denne studien var alder uten betydning. Studentene kan også ha endret holdning gjennom undervisningen og i kontakt med det medisinske miljøet. I vår studie er det omtrent like mange som mener at undervisningen har bidratt til holdningsendringen som det er som mener den ikke har hatt betydning. For å vurdere nærmere om medisinstudenter blir mer liberale i sitt syn på selvbestemt abort i løpet av studiet, hadde en prospektiv studie der de samme studentene ble fulgt gjennom studiet vært bedre egnet.
Reservasjonsretten
Reservasjonsretten
Andelen studenter som ønsket å benytte seg av reservasjonsretten (27,3 %) var høyere enn vi forventet. Helse Sør-Øst oppga i 2009 at 15 leger ikke ville delta i provosert abort (10) . Noen oppdatert landsomfattende statistikk finnes ikke.
Det er ingen signifikante forskjeller i holdningen til reservasjon mellom studiestedene eller studieårene. Dette kan tyde på at ønsket om reservasjon ikke påvirkes i særlig grad av undervisningen.
Vi fant at 18,6 % av studentene som er tilhengere av selvbestemt abort likevel ville ønske å reservere seg. Dette kan tolkes som at en andel av studentene finner abort så problematisk at de selv ikke ønsker å ha befatning med fenomenet, men samtidig finner det galt at samfunnet skal forby selvbestemt abort. Det debatteres for tiden hvorvidt reservasjonsretten skal utvides til også å gjelde allmennpraktikeres henvisning til abort (11) . En kartlegging av slik utvidelse av reservasjonsretten kunne være interessant.
Undervisningen om abort i studiet
Undervisningen om abort i studiet
I undervisningen om medisinskfaglige forhold ved abort kan tilbud om å få overvære et slikt inngrep inngå. Vår studie viste at det var forskjell mellom studiestedene når det gjaldt dette. I Oslo har de fleste studentene vært til stede ved et abortinngrep, i Bergen drøyt halvparten, mens i Trondheim og Tromsø har de færreste vært til stede ved en abort. Majoriteten av studentene ville ha vært til stede ved et abortinngrep hvis de hadde fått muligheten til det. Etter vårt syn bør fakultetene etterstrebe å gi et slikt tilbud.
Studentene i vår undersøkelse mener at de medisinskfaglige og juridiske aspektene ved abort er bedre dekket i undervisningen enn de etiske. Alle de medisinske fakultetene i Norge har undervisning om etikken ved svangerskapsavbrudd. Dette er et komplisert og viktig tema, likevel mente 29 % av studentene at det ikke ivaretas tilstrekkelig. Siden såpass mange mener at de etiske aspektene ikke er godt nok dekket, kan det være at denne delen av undervisningen bør utvides eller revideres.
Studentene i Bergen er minst fornøyd. Det er interessant at etikkundervisningen her, i motsetning til undervisningen ved de andre studiestedene, gis i første studieår. Dette kan tyde på at studentene foretrekker at etikkundervisningen gis i samme termin som den kliniske undervisningen.
Svakheter
Svakheter
Svarprosenten på 58 er lavere enn ønskelig, men likevel på et nivå som er vanlig ved spørreskjemaundersøkelser. Kun de studentene som var til stede på forelesning fikk anledning til å besvare skjemaet. Undersøkelsen avdekker ikke de som har fått abortundervisning som utvekslingsstudenter ved andre universiteter, men trolig er dette svært få. Under spørsmål om holdninger har skjemaet ingen «vet ikke»-kategori. Det gir et mindre nyansert bilde.
Artikkelen er basert på en studentoppgave (1) .
Gunn Helen Hagen og Christine Ødegaard Hage har bidratt like mye til denne artikkelen